Vi nordmenn er privilegerte som får bo under himmelstrøk hvor årstidenes vekslinger blir særlig synlige og merkbare. Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april, for «i den det gamle faller, i den det ny får feste». Noen av oss foretrekker blomstringstiden litt seinere på våren, mens andre elsker late julidager.
Alle er vi avhengige av å finne den gode rytmen mellom arbeid og avkobling, tilkobling og frakobling. Jeg vil takke alle dere som har stått på for å dra i gang igjen tilbud og aktiviteter etter den lange koronapausen. Vi har lært mye gjennom pandemien om nye måter å være kirke på, men de siste månedene har mange av oss opplevd en boblende glede over å kunne møtes fysisk og ikke bare via skjermen.
I begynnelsen av mai var vi en stor gruppe som fikk være med på en vandring langs Tunsbergleden for å markere åpningen av en ny pilegrimssesong. Denne sommeren vil hundretusener vandre på ulike pilegrimsstier og -veier i ulike europeiske land. Jeg vil oppfordre til å bruke denne muligheten til å kombinere sjelens og kroppens behov. Hele skaperverket er stedet for å møte Gud. Ingen ting er trivielt eller verdiløst, men alle skapte ting peker ut over seg selv og til Skaperen.
Den hellige Frans av Assisi har lært oss å se etter Guds fotspor i alt det skapte. I Solsangen takker han for «bror Sol, så lys og fin. Han vekker oss hvert morgengry og er ditt tegn for oss i sky». En pilegrimsvandring er en god anledning til å takke for alle Guds under. Moder Jord «gjør oss ett med alt som gror», og mang en pilegrim har opplevd at kroppen og sjelen finner sammen, og at den ytre vandringen henger sammen med en indre.
Varme hilsener fra biskop Jan Otto